Senterpartiet gjorde et veldig godt valg i Enebakk høsten 2019, og endte også opp med ordføreren etter tøffe forhandlinger med de andre partiene. SP gikk fram med hele 10 prosentpoeng, og fikk en oppslutning på 24,5 prosent. Arbeiderpartiet ble det største partiet med 37,8 prosent, men selv om de ble størst måtte de finne seg i å havne i opposisjon.

Senterpartiet forhandlet med mange partier etter valget, og en del var overrasket over at de endte opp i en allianse med partiene Høyre og Fremskrittspartiet. Løsningen førte også til at Tonje Anderson Olsen fra Høyre ble varaordfører i Enebakk. Partiene laget en samarbeidsplattform, som gjør at de både samarbeidet om posisjoner, og skal samarbeide om politiske løsninger i fire år.

Første Senterpartiet-ordfører i Enebakk

Ordførerne i Enebakk har i all hovedsak kommet fra Høyre eller Arbeiderpartiet. KrF hadde ordføreren i en kort periode på 90-tallet, og før det må vi faktisk helt tilbake til 1914 for å finne en demokratisk valgt ordfører som ikke er fra Høyre eller AP. Da var det Jacob Brevig fra Frisinnede Venstre som var ordfører i 11 år.

Det kan nevnes at Olav Arnesen ble innsatt som ordfører fra Nasjonal Samling under andre verdenskrig, men det skjedde ikke etter et demokratisk valg. En populær ordfører var Tore Tidemann fra Høyre. Han ble ordfører i Enebakk i 2003 og var det til han døde i 2003, 61 år gammel. Etter hans død overtok Fremskrittspartiets Dag Bjerke ordførervervet ut valgperioden.

Nei til kommunesammenslåing

Enebakk er en forholdsvis stor kommune i areal med totalt nesten 11 000 innbyggere. Den ene halvdelen av kommunen har størst tilhørighet til Romerike, med Lillestrøm og Strømmen som nærmeste handelssentrum. Den andre delen av kommunen har mer tilhørighet til Follo med Ski som nærmeste by. Det var derfor en del som mente at Enebakk burde deles i to.

Mange mente delen burde slå seg sammen med nabokommunene på Romerike. Den andre delen burde etter manges mening bli en del av en ny Follo kommune. Men kommunen valgte å stå på egne ben. I juni 2016 gjorde kommunestyret dette vedtaket, etter å ha gjort en grundig vurdering av hva de mente var best. Vurderingen bestod blant annet av folkeavstemning.

Landbrukskommune

Man skulle tro at Senterpartiet med sin bakgrunn som parti for norske bønder, burde hatt bedre fotfeste i Enebakk tidligere. For til tross for sin sentrale beliggenhet ikke langt fra Oslo, var jordbruk hovednæringen i Enebakk veldig lenge. Nå er det servicejobber og transport som dominerer. Enebakk er også en pendlerkommune, hvor folk gjerne reiser til jobb i Oslo. Kommunen har også vært store på melkeproduksjon.

65 % av Enebakk er skog, og dette er derfor en kommune som byr på gode muligheter for naturopplevelser og friluftsliv, blant annet med innsjøen Øyeren, som er Norges 9. største innsjø. Administrasjonssenteret i Enebakk ligger i Kirkebygda, hvor rådhuset ligger. Kommunevåpenet er et bilde av planten firblad med grønn bakgrunn. Den spesielle veksten ble funnet i kommunen i 1967 under restaurering av en middelalderkirke.

Miljøvernministeren ønsker nasjonalpark

Deler av Østmarka ligger i Enebakk, og mange har i flere år kjempet for at dette skal bli en nasjonalpark. Nå har klima og miljøvernminister Olav Elvestuen startet arbeidet med å gjøre Østmarka om til nasjonalpark. Ministeren mener dette er et veldig viktig tiltak for å verne truede arter, og for gjøre Østmarka til et enda bedre sted for friluftsliv.

Nytt flertall fra 2020

Første januar overtar Senterpartiets Hans Kristian Solberg ordførerklubba etter Arbeiderpartiets Øystein Sletta. Sistnevnte ledet kommunen i fire år. I underkant av 70 % av de stemmeberettigede i Enebakk avla stemme i valget som førte til at Arbeiderpartiet ble det største partiet med åtte representanter i det nye kommunestyret. Men siden Høyre og Senterpartiet fikk seks mandater hver, og FrP fire, klarte disse partiene å danne flertall.